Lek er ikke en pause fra læringen – lærerens rolle i lekinspirert pedagogikk

Kort fortalt: Lek er en grunnleggende måte barn undersøker språk, regler og relasjoner på. Udir skiller mellom fri lek, lærerik lek og lekende læring. Lekens egenverdi må ivaretas, og det avgjørende er lærerens didaktiske intensjon og hvordan aktiviteten rammes inn.

I skolen snakker vi ofte om lek og læring som om de tilhører hver sin del av skoledagen. Elevene arbeider først, og når arbeidet er ferdig, får de leke. For de yngste elevene er dette skillet pedagogisk problematisk. Lek er ikke bare rekreasjon mellom læringsøktene, men en grunnleggende måte barn undersøker erfaringer, språk, relasjoner, regler og roller på.

Evalueringen av seksårsreformen viser samtidig at lekens plass i skolen varierer betydelig. I noen klasserom inngår lekinspirerte aktiviteter regelmessig, mens leken i andre i hovedsak er flyttet ut til friminutt, uteskole og andre avgrensede perioder. Forskerne finner også at lærere etterspør mer kompetanse om hvordan lek kan integreres i undervisningen.

Det er her det er nyttig å skille mellom ulike former for lek. Udir viser, med utgangspunkt i blant annet Brostrøm og evalueringen av seksårsreformen, til fri lek, lærerik lek og lekende læring. I den frie leken er initiativet og styringen barnas. I den lærerike leken deltar læreren i større grad, uten å overta barnas prosjekt. I lekende læring rettes leken tydeligere mot et faglig innhold.

For læreren er dette skillet vesentlig. Lekens egenverdi forsvinner dersom alle lekesituasjoner gjøres om til skjulte undervisningsopplegg. Samtidig finnes det mange situasjoner der en leken arbeidsform kan gi en meningsfull faglig kontekst.

Et stort Ludo-spill på gulvet kan for eksempel brukes helt som spill. Elevene forholder seg til regler, turtaking, telling, venting, samarbeid og følelsesregulering. Læreren trenger ikke legge til regnestykker for at situasjonen skal ha pedagogisk verdi. I en annen undervisningssituasjon kan samme spill brukes mer eksplisitt matematisk. Eleven kan forsøke å forutse hvor brikken havner, forklare tallrelasjonen eller finne flere måter å komme fram til et bestemt felt på.

Et paradis på gulvet kan på samme måte være spontan friminuttslek én dag og inngå i et planlagt arbeid med tallrekker, partall, ordklasser eller bokstavlyder den neste. Det avgjørende ligger ikke i produktet, men i lærerens didaktiske intensjon og måten aktiviteten rammes inn på.

Dette stiller krav til profesjonelt skjønn. Dersom elevene er dypt engasjert i egen lek, er det ikke gitt at læreren skal gripe inn og gjøre leken «mer faglig». Udir understreker selv at lekens egenverdi må ivaretas.

Samtidig kan det fysiske læringsmiljøet påvirke hvilke handlinger som blir mulige. Et gulv med et spill, alfabet, tall eller andre aktivitetsflater inviterer til andre former for samhandling enn et tomt gjennomgangsareal. Læringsmiljøet kan på den måten tilby handlingsmuligheter uten at læreren nødvendigvis organiserer aktiviteten.

For skolen handler derfor lekinspirert pedagogikk mindre om å finne «morsomme undervisningsopplegg» og mer om å forstå lekens plass i barns læring og utvikling. Det krever at læreren kan veksle mellom å observere, delta, tilrettelegge og noen ganger trekke seg tilbake.

Det er først da leken får være både lek og en del av skolens pedagogiske praksis.

Faglig grunnlag og videre lesning

• Bjørnestad mfl. (2024): Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen. Les oppsummeringen og rapporten hos Udir
• Lillejord, Børte og Nesje (2018): De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. Les forskningskartleggingen
• Brostrøm (2017): A dynamic learning concept in early years' education. Les forskningsartikkelen
• Utdanningsdirektoratet (2026): anbefalingene for 1.–2. trinn. Les rapporten