Fra fysiske rom til aktive læringsmiljøer: Skolelederens rolle

Hvordan blir tomme kvadratmeter og åpne fellesarealer til velfungerende læringsmiljøer? Svaret ligger ikke i arkitekturen alene, men i hvordan lærere og elever tar rommet i bruk – og i hvordan skoleledelsen støtter den prosessen.

Hovedfunn fra forskningen: Det finnes ingen ferdige maler for hvordan nye rom skal brukes. Praksis utvikles gjennom samtaler og meningsskaping i tre sykliske samhandlingsprosesser: mellom lærere, mellom lærere og elever, og mellom elever. Endringen kreves i hele skolen, ikke bare i rommene. (Kilde: Kokko og Hirsto, Learning Environments Research 2021 – Øst-Finlands universitet og Helsingfors universitet)

Når skoler flytter inn i nye bygg eller åpner opp tradisjonelle klasserom, opplever mange skoleledere at endringen i pedagogikken ikke kommer av seg selv. Det støttes av en finsk studie av Anna Kristiina Kokko og Laura Hirsto. Forskerne observerte to skoler i ulike faser av utviklingen, og intervjuet lærerteam og rektorer.

Konklusjonen var at fysiske rom må utvikles gjennom aktiv meningsskaping og sosiale relasjoner for å bli reelle læringsmiljøer. Skolen må bygge en felles kultur for hvordan arealene brukes.

De tre samhandlingsprosessene

Studien beskriver tre prosesser som påvirker hverandre i en syklus:

• Mellom lærere: Lærerne samarbeider i team for å organisere elevene, avtale støynivå og utvikle felles praksis.
• Mellom lærere og elever: Lærerne veileder elevene i å velge arbeidsplass ut fra oppgaven, noe som gir trygghet og mestring.
• Mellom elever: Elevene trenger tydelige rammer for samarbeid, slik at friheten i åpne arealer ikke blir til uro eller passivitet.

Med god støtte fra lærerne fant elevene etter hvert verktøy for å bygge læringsmiljøer som passet deres behov – både innenfor og utenfor skolens vegger.

Tydelige soner i åpne arealer

Studien handler om prosesser, ikke om dekor. Men den viser at elevene trenger tydelige rammer i åpne rom. Her er noen enkle grep skoler kan bruke for å strukturere eksisterende arealer uten byggeprosess:

• Visuell ro med vindusfolie: Mange skoler har store glassfelt mot grupperom og fellesarealer. Frostet eller dekorativ vindusfolie kan skjerme elevene mot bevegelse i korridoren, samtidig som dagslyset slipper gjennom.
• Struktur med dør- og gulvdekor: Retningslinjer på gulvet eller en gradskive ved døra gjør det tydelig hvor sonene begynner og slutter. Det hjelper lærerteamene med overganger og med å holde gruppene samlet.
• Soner for aktiv læring: I stedet for at det åpne arealet føles som et uoversiktlig tomrom, kan en Drageparadis eller et tallparadis markere en egen sone for fysisk aktiv læring. Elevene ser hva som forventes akkurat der.

Skolelederens ansvar

Et tydelig budskap fra studien er at endringen ikke kan overlates til den enkelte lærer. Ny praksis krever endringer i hele skolen – også i hvordan tid, samarbeid og planlegging organiseres. Skolelederen må derfor være en tilrettelegger som sikrer lærerteamene tid til å planlegge og reflektere sammen.

Når du som skoleleder investerer i fysiske og visuelle tilpasninger, gir du personalet konkrete verktøy for å omsette skolens pedagogiske visjon til praksis. Men verktøyene virker best når de er en del av en felles plan – ikke når de står alene.

Ofte stilte spørsmål om læringsmiljø og skoleledelse

Hvordan påvirker åpne arealer elevenes læring?

Åpne og fleksible arealer gir muligheter for variert undervisning og samarbeid, men forskningen viser at fordelene ikke kommer av seg selv. Lærere og elever må utvikle felles praksis for hvordan rommet brukes. Tydelige soner og skjerming kan gjøre det lettere å konsentrere seg.

Hva er forskjellen på et fysisk rom og et læringsmiljø?

Et fysisk rom er veggene og kvadratmeterne arkitekten har tegnet. Et læringsmiljø oppstår først når lærere og elever fyller rommet med meningsfull aktivitet, og når skolen har utviklet felles måter å bruke det på.

Hvordan kan skoleledere redusere visuell uro?

I bygg med store glassflater kan frostet vindusfolie mot grupperom skjerme mot bevegelse i korridoren og samtidig slippe inn dagslys. Det er et rimelig tiltak sammenlignet med å bygge om.

Hvilken rolle har skoleledelsen når skolen endrer praksis?

Ifølge Kokko og Hirsto krever endring i praksis en endring i hele skolen. Skolelederen har ansvaret for den strukturelle støtten: tid til samplanlegging i lærerteamene og vilje til å justere organisering og arealer etter elevenes behov.

Hvordan kan korridorer og fellesarealer brukes til aktiv læring?

Gulv- og dørflater kan få faglige installasjoner som retningslinjer, gradskiver eller alfabet- og tallinjer. Da kan lærerne sende grupper ut av klasserommet for fysisk aktiv læring i trygge, tydelige rammer.