Læreren kan ikke gjøre alt alene: Bruk skolebygget som den tredje pedagog
Kort fortalt: Læreplanens overordnede del ber skolen bruke et bredt repertoar av læringsaktiviteter og legge til rette for utforsking og skaperglede. Det er vanskelig å få til hvis rammene er de samme som før. Forskning fra Storbritannia fant at de fysiske egenskapene ved klasserommene forklarte 16 prosent av variasjonen i elevenes faglige framgang over ett skoleår. (Kilder: Udir: 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring; Barrett mfl. 2015, Clever Classrooms, University of Salford)
Det stilles store forventninger til dagens lærere. Med LK20 skal skolehverdagen bli mer praktisk, variert, utforskende og elevaktiv. Lærerne skal stimulere til lærelyst og legge til rette for refleksjon og problemløsning. Men her ligger en floke: Vi ber lærerne tenke nytt, men innenfor de samme fysiske rammene som før – et klasserom med fire vegger, en tavle og tretti pulter. Læreren blir stående alene med ansvaret for å aktivisere elevene.
Rommet som den tredje pedagog
Uttrykket «rommet som den tredje pedagog» kommer fra Reggio Emilia-pedagogikken i Italia. Tanken er at barna lærer av de voksne, av hverandre – og av rommet de er i. Et godt utformet miljø inviterer til utforsking og aktivitet uten at læreren må rigge opp utstyr før hver time.
Den britiske studien Clever Classrooms underbygger at rommet betyr noe. Forskerne undersøkte 153 klasserom og nesten 3800 elever, og fant at blant annet lys, luft, fleksibilitet og et passe nivå av visuell stimulering hang sammen med elevenes framgang. Et viktig funn for den som planlegger: Stimuleringen bør være passe – verken kaotisk eller kjedelig.
Når skoleledelsen velger å utstyre korridorer og fellesarealer med faste, pædagogiske dekorer, avlaster de lærerne i hverdagen. Det krever ingen forberedelse å si: «Gå ut i gangen og vis meg dette regnestykket på brøksirkelen.» Verktøyet ligger der, slitesterkt og klart. Det gir lærerne handlingsrom til å møte læreplanens visjon om en praktisk og utforskende skole.
Praktisk ledelsestips: «Det pædagogiske utstyrsmøtet»
Bruk et personalmøte til å snakke om hvordan skolen kan utnytte arealene bedre. Hvor finnes det «døde» arealer som kan bli aktive læringssoner? Når lærerne er med på å velge hvilke dekorer – for eksempel matte, språk eller ASK – som trengs hvor, får dere et felles eierskap til skolens utvidede klasserom.
Kobling til våre produkter
- ASK: visuell støtte som gjør fellesarealene tilgjengelige for alle elever, også dem som kommuniserer med symboler.
- Historisk tidslinje og Geografi vegg: gjør tomme vegger til store oppslagsverk som inviterer til utforsking og tverrfaglig prosjektarbeid.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr «rommet som den tredje pedagog»?
Uttrykket kommer fra Reggio Emilia-pedagogikken i Italia. Tanken er at barna lærer av de voksne, av hverandre og av rommet de er i.
Hva viser studien Clever Classrooms?
Forskerne undersøkte 153 klasserom og nesten 3800 elever i Storbritannia. De fysiske egenskapene ved klasserommene forklarte 16 prosent av variasjonen i elevenes faglige framgang over ett skoleår. Stimuleringen bør være passe, verken kaotisk eller kjedelig.
Hvordan kan pedagogisk dekor avlaste lærerne?
Verktøyet ligger klart i korridorer og fellesarealer, så læreren kan si «Gå ut i gangen og vis meg dette regnestykket på brøksirkelen» uten forberedelse.
Hva er «det pædagogiske utstyrsmøtet»?
Et personalmøte om hvordan skolen kan utnytte arealene bedre, der lærerne er med på å velge hvilke dekorer (for eksempel matte, språk eller ASK) som trengs hvor, og hvor det finnes «døde» arealer som kan bli aktive læringssoner.





