Når læringsmiljøet blir for visuelt – mer er ikke alltid bedre

Kort fortalt: I én begrenset studie ble yngre barn mer distrahert og lærte mindre i et svært dekorert klasserom. Poenget er ikke sterile klasserom, men prioritering og visuell arbeidsro: Dekor spør «hva kan vi putte her?», pedagogisk design spør «hva trenger eleven å legge merke til?».

Skoler skal være stimulerende miljøer, og det er lett å tenke at tomme vegger representerer en uutnyttet pedagogisk mulighet. Alfabet, tall, elevprodukter, plakater, regler, kart, ukeplaner og faglige oversikter konkurrerer derfor ofte om den samme veggflaten.

Men et visuelt rikt miljø er ikke nødvendigvis det samme som et godt læringsmiljø.

Yngre elever har mindre utviklet evne til å kontrollere og opprettholde oppmerksomheten enn eldre elever. Udir peker også på at barn i de første skoleårene har større utfordringer med å sitte rolig og opprettholde konsentrasjonen over tid.

En mye omtalt studie av Fisher, Godwin og Seltman undersøkte hvordan visuelt dekorerte klasserom påvirket yngre barns oppmerksomhet under undervisning. Barna ble oftere distrahert i det svært dekorerte miljøet, og læringsresultatet var lavere enn i et mer visuelt avdempet rom. Studien var begrenset og bør ikke brukes som argument for sterile klasserom, men den illustrerer et viktig prinsipp: visuelle stimuli konkurrerer om oppmerksomheten.

For Skoledekor er dette et viktig faglig poeng.

Målet bør aldri være å fylle flest mulig flater med grafikk.

En pedagogisk visualisering bør ha en funksjon. Den skal støtte orientering, begrepsforståelse, aktivitet, kommunikasjon eller undervisning. Hvis læreren ikke kan formulere hva visualiseringen skal brukes til, er det verdt å spørre om den bør være der.

Det betyr også at plassering er avgjørende. Et alfabet som brukes i begynneropplæringen bør være lett å finne og lese. En handlingsrekke bør befinne seg der eleven trenger informasjonen. Et Oppstillingsfelt virker nettopp fordi instruksjonen finnes på stedet der handlingen skal utføres.

Et stort Norgeskart, en historisk tidslinje eller en humlevegg kan være en sterk faglig referanseflate. Men dersom den plasseres sammen med et stort antall andre visuelt dominerende elementer, kan effekten bli mindre tydelig.

Det samme gjelder ASK og annen visuell støtte. Konsistens, gjenkjennelighet og prioritering er viktigere enn antallet symboler.

Et godt læringsmiljø trenger derfor også tomrom.

I grafisk design snakker vi om negativt rom. I klasserommet kan vi kanskje snakke om visuell arbeidsro. Begge deler handler om at det viktigste får plass til å tre fram.

Dette er kanskje det mest interessante skillet mellom dekor og pedagogisk design.

- Dekor spør: «Hva kan vi putte her?»
- Pedagogisk design spør: «Hva trenger eleven å legge merke til?»

For Skoledekor bør det siste spørsmålet alltid komme først.

Faglig grunnlag og videre lesning

• Fisher, Godwin & Seltman (2014): Visual environment, attention allocation, and learning in young children: when too much of a good thing may be bad. Les sammendraget hos PubMed