Fra barnehage til skole – kontinuitet handler om mer enn overgangsmøtet
Kort fortalt: God kontinuitet fra barnehage til skole handler også om hva barnet møter. Tydelige symboler, visuelle dagsstrukturer og faste områder kan gjøre skolehverdagen lettere å forstå, og Udir peker på at barna bør få bli kjent med skolens fysiske miljø før oppstart.
Overgangen fra barnehage til skole er en institusjonell overgang, men for barnet er den først og fremst konkret. Nye voksne, nye rom, nye forventninger, nye rutiner og i mange tilfeller nye venner skal forstås på kort tid.

Forskningen fra evalueringen av seksårsreformen viser at barna selv er særlig opptatt av lek og vennskap når de snakker om skolestart. For lærerne er trygghet, relasjoner, rutiner og bokstavinnlæring blant de viktigste områdene i den første perioden.
Det er derfor utilstrekkelig å forstå en god overgang bare som overføring av informasjon mellom barnehage og skole. Kontinuitet handler også om hva barnet faktisk møter.
Udirs forskningsgjennomgang om overgangen mellom barnehage og skole viser at ansatte på begge arenaer er opptatt av en skånsom overgang og at barna bør kjenne igjen aktiviteter og sider ved miljøet. Samtidig eksisterer det ulike tradisjoner for lek og undervisning i de to institusjonene.
Dette gir en interessant utfordring for skolen. Førsteklasse skal være skole, men bør ikke organiseres som om elevene allerede har mange års erfaring med skolekultur.
Det fysiske miljøet kan bidra til gjenkjennelighet og orientering. Tydelige symboler, visuelle dagsstrukturer og faste områder for bestemte aktiviteter kan gjøre det lettere å forstå hvordan dagen henger sammen. Dagens handlingsrekker, visuelle symboler, ASK-støtte og tydelige markeringer av aktivitetssoner kan inngå i denne strukturen.
Et Oppstillingsfelt kan også få en annen betydning i dette perspektivet. For en voksen er det innlysende hva «still dere opp» betyr. For et barn som nettopp har begynt på skolen, er dette en sosial og organisatorisk kode som må læres. Når miljøet visualiserer forventningen, blir den lettere tilgjengelig.
Udir understreker også at barna bør få bli kjent med skolens fysiske miljø før oppstart.
Dette peker mot et bredere syn på overgangsarbeid. Vi må ikke bare spørre hvilken informasjon skolen trenger om barnet. Vi bør også spørre hvilken informasjon barnet trenger om skolen.
Når skolehverdagen blir visuelt forståelig, reduseres noe av usikkerheten i møtet med en ny institusjon.
Faglig grunnlag og videre lesning
- Utdanningsdirektoratet: Overgangen mellom barnehage og skole. Les veiledningen
- Utdanningsdirektoratet: Sørg for en trygg og god overgang fra barnehage til skole. Les veiledningen
- Hølland mfl. (2021): forskningsgjennomgang om overgangspraksiser. Les omtalen hos Udir
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole?
Det handler om mer enn å overføre informasjon. Udirs forskningsgjennomgang viser at ansatte på begge arenaer er opptatt av en skånsom overgang, og at barna bør kjenne igjen aktiviteter og sider ved miljøet.
Hva er barna selv opptatt av ved skolestart?
Evalueringen av seksårsreformen viser at barna særlig er opptatt av lek og vennskap når de snakker om skolestart.
Hvordan kan det fysiske miljøet bidra?
Tydelige symboler, visuelle dagsstrukturer og faste områder for bestemte aktiviteter kan gjøre det lettere å forstå hvordan dagen henger sammen. Et oppstillingsfelt visualiserer en forventning som ellers er en sosial kode barnet må lære.
Hvilken informasjon trenger barnet om skolen?
Udir understreker at barna bør få bli kjent med skolens fysiske miljø før oppstart. Overgangsarbeid bør spørre både hva skolen trenger å vite om barnet og hva barnet trenger å vite om skolen.
Visuell støtte for en trygg skolestart
Flere artikler
-
SkoleledelseSmå grupper, ulike innganger – læringsmiljøet som støtte for differensiering
-
SkoleledelseForutsigbarhet er også tilpasset opplæring – visuell støtte i skolehverdagen
-
SkoleledelseFra dekor til didaktisk ressurs – når det fysiske læringsmiljøet får en faglig funksjon






