Kroppen som mentalt superlim: Hvorfor bevegelse kan hjelpe barn å lære bokstavlyder

Hovedfunn fra forskningen: I danske studier lærte barn som brukte kroppen til å forme bokstavlyder, bokstavlydene bedre enn barn som lærte sittende. I PLAYMORE-studien (149 barn på 5–6 år, 8 uker) hadde helkroppsbevegelser en mer langvarig effekt på bokstavlydkunnskap enn håndbevegelser, men ingen effekt på lesing av hele ord. I en påfølgende studie med førsteklassinger doblet barna resultatene i staving og bokstavgjenkjenning på fire uker, ifl. Københavns universitet. (Kilder: Damsgaard mfl. 2022, PLAYMORE; Damsgaard mfl. 2023, Educational Psychology Review)

Når de yngste elevene kommer inn dørene for første gang, har de store forventninger til å endelig knekke lesekoden. Men veien dit krever hard jobbing. Barna må koble et visuelt symbol, den abstrakte streken vi kaller en bokstav, til en helt bestemt lyd. Tradisjonelt har vi løst det ved å be seksåringer sette seg stille på en stol og se ned i en bok. Men er det den eneste måten?

Hva viste de danske studiene?

Forskere ved Københavns universitet har testet det som kalles embodied learning, kroppslig læring. I PLAYMORE ble 149 barn på 5–6 år fra ti klasser tilfeldig fordelt på tre grupper. Alle lærte bokstavlyder og lesing av ord over åtte uker, men på tre måter: med bevegelser i hele kroppen, med håndbevegelser eller helt uten bevegelse. Barna som brukte hele kroppen, ble bedre til å navngi bokstavlyder enn barna uten bevegelse, og forbedringen sto seg også ved senere måling. Håndbevegelser hjalp også, men effekten holdt seg ikke like lenge. Studien fant ingen effekt på lesing av hele ord. Ifl. forskerne ble barna dessuten dobbelt så gode på de bokstavlydene som er vanskeligst å lære.

I en senere studie fikk førsteklassinger undervisning der bokstavlydene ble formet med kroppen, tre ganger 25 minutter i uka i fire uker. Gruppen forbedret seg mer enn klassekameratene som fikk vanlig undervisning, i både bokstavlyder og staving, og det gjaldt også barn med svak leseutvikling.

Hvorfor kan det fungere?

Teorien bak kroppslig læring er at kunnskap som læres sammen med bevegelse, får flere «knagger» å henge på: Både synet, hørselen og kroppen er med. Barnet husker hvordan det føltes å lande på bokstaven, rytmen i bevegelsen og balansen. Studiene måler resultater, ikke hva som skjer i hjernen, så forklaringen er en teori og ikke noe som er bevist.

Det er også verdt å merke seg hva studiene ikke har målt. Aktivitetene var tilpassede bevegelsesopplegg, ikke gulvdekor. Det er rimelig å tro at en fast bokstavkobling kan hjelpe på de bokstavene som ofte forveksles (b, d, p og q), men det er ikke noe studiene har testet.

Praktisk lærertips: «Lydjakt i korridoren»

Neste gang du har en språkøkt, ta klassen med ut i korridoren der alfabetsirklene ligger. I stedet for å si bokstavnavnet roper du ut en ren bokstavlyd, for eksempel en lang /lll/-lyd. Barna skal samarbeide om å løpe eller hoppe til riktig sirkel så raskt de klarer. Når de lander med begge beina, roper de i kor: «L for løve!» Da blir det som kunne vært en repetitiv drilløving, en felles lek der flere opplever mestring.

Kobling til våre produkter

• Alfabetsirkler med dyr: sirkler med en liten bokstav i tydelig skrift og et kjent dyr som begynner på bokstaven (b for bjørn, l for løve), som fungerer som huskeord.
• Alfabetsirkler med dinosaurer: samme prinsipp, med dinosaurer som begynner på bokstaven (T for Tyrannosaurus, S for Stegosaurus).
• Alfabetvegg: hele det norske alfabetet fra A til Å som en fast referanse elevene kan se fra pulten.

Les også Aktive språkstasjoner.