Kan en hel førsteklasse knekke lesekoden? Erfaringer fra det islandske prosjektet «Kveikjum neistann»

Hovedfunn fra forskningen: I det islandske skoleprosjektet «Kveikjum neistann» («Tenn gnisten»), utviklet av NTNU-professor Hermundur Sigmundsson, lærer alle barna å lese i løpet av første skoleår, ifl. prosjektet. Det er et resultat av målrettet leseopplæring med god oppfølging og vurdering, i en skolehverdag som også har to ekstra timer fysisk aktivitet i uka. Elevene skorer høyere på «trives du på skolen?» enn en norsk kontrollgruppe. Resultatene er rapportert av prosjektets egen leder. (Kilder: NTNU, 2023; NTNU, 2025)

Alle lærere på småtrinnet vet hvor sårbart det er for elevene som bruker litt lengre tid på å knekke lesekoden. Tidlig innsats i første og andre klasse handler om å fange opp utfordringene før de utvikler seg til en følelse av nederlag. Men tidlig innsats betyr ikke nødvendigvis at vi skal doble antall minutter barna ser ned i en lesebok. Det handler like mye om hvordan hverdagen er bygd opp.

Hva gjorde de på Island?

Prosjektet «Kveikjum neistann» er et islandsk skoleforskningsprosjekt med en helhetlig tilnærming til skolehverdagen, utviklet av Hermundur Sigmundsson ved NTNU. Det har kjørt ved blant annet Grunnskóli Vestmannaeyjar og Lindaskóli. Elementene ifl. NTNU er:

• Målrettet leseopplæring: Systematisk trening, god støtte og vurdering underveis. I en tidligere runde med 48 elever klarte alle å knekke lesekoden, ifl. Sigmundsson.
• To ekstra timer fysisk aktivitet i uka: I tillegg til det barn vanligvis har.
• Et «lidenskapsprosjekt» hver dag: Elevene velger blant aktiviteter som maling, musikk, håndverk og mat og helse.

Elevene sier at fysisk aktivitet og lidenskapsprosjektet er fagene de trives best med og mestrer best, og de skorer høyere på spørsmålet «trives du på skolen?» enn en norsk kontrollgruppe.

Hva betyr det, og hva betyr det ikke?

Det er viktig å være presis her. NTNU knytter lesesuksessen til målrettet trening, støtte og vurdering, ikke til bevegelse alene. Den fysiske aktiviteten er en del av helheten, og den ser ut til å bidra til at barna trives. Resultatene er rapportert av prosjektets egen leder, gruppene er små, og for lesing er det ikke en kontrollgruppe slik vi vanligvis krever for å si at metoden «virker». Prosjektet er islandsk, ikke norsk.

Det prosjektet kan si oss, er at systematisk bokstavtrening og en variert, fysisk aktiv hverdag kan gå hand i hand, og at barn som trives, er mer motiverte for å øve. Gulvdekor erstatter ikke leseopplæringen, men kan gjøre de daglige bokstavøvelsene morsommere og mer varierte.

Praktisk lærertips: «Bokstavstafetten over elva»

Bruk en alfabetløype som ligger som en sammenhengende sti på gulvet. Gi elevene i oppgave å stave korte ord med tre bokstaver (for eksempel SOL, MYG, BUS eller REV). Eleven hopper fra stein til stein i riktig rekkefølge. For hvert hopp sier eleven bokstavlyden høyt (Ssss – Oooo – Llll), før hun tar et stort hopp ut på det åpne gulvet og roper hele ordet: «SOL!» Det gir mestringsfølelse, og barna vil gjerne prøve igjen.

Kobling til våre produkter

• Alfabetelv: en elv med bokstavsteiner, der barna hopper fra stein til stein for å komme tørrskodd over. Hver stein har sin bokstav.
• Drageparadis – alfabet: en hoppelek i form av en drage, med én bokstav i hvert ledd fra A til Å, laget for barnehage, småtrinn og SFO.

Les også Kroppen som mentalt superlim.