Samleforskningen: Hva skjer med læringen når bevegelse tas inn i timene?

Hovedfunn fra forskningen: En meta-analyse av 42 kontrollerte studier med over 12 600 barn på 3–14 år fant at fysisk aktivitet som er bygd inn i selve undervisningen hadde en stor effekt på læringsutbyttet i timen (d = 0,81, basert på 7 studier, blant annet målt som oppmerksomhet på oppgaven) og en liten effekt på samlet læringsutbytte (d = 0,36). De fleste studiene hadde høy risiko for skjevheter. (Kilde: Norris mfl. 2020, British Journal of Sports Medicine, her omtalt av UCL)

Det er lett å tenke at fysisk aktivitet i skolen først og fremst handler om helse, kondisjon og forebygging av fedme. Men hva skjer med selve læringen når bevegelse flyttes inn i timene i stedet for å komme i tillegg?

Hva fant forskerne?

Et forskerteam ved University College London og University of Sydney gikk gjennom 42 kontrollerte studier fra barnehage og skole, med til sammen 12 663 elever mellom 3 og 14 år. Det var studier av fysisk aktive timer, der bevegelse er en del av selve undervisningen. Resultatene:

• Stor effekt i timen: Elevene var mer aktive og mer konsentrert om oppgaven. Dette bygger imidlertid på bare 7 av studiene.
• Liten effekt på samlet læringsutbytte: Basert på 25 studier var effekten positiv, men liten.
• Mer aktivitet: Elevene var vesentlig mer fysisk aktive i timene.

I USA anbefaler Community Preventive Services Task Force fysisk aktive timer for å øke aktiviteten og forbedre læringsutbyttet (The Community Guide).

Hva tallene ikke viser

Studien handler om bevegelse i undervisningen generelt, og ikke bare om språk. Alle de 42 studiene hadde høy risiko for skjevheter på minst ett punkt (lærere og elever kan ikke være blinde for hva de deltar i), og 25 av dem på minst to. Forfatterne konkluderer likevel at fysisk aktive timer kan være et nyttig tillegg til undervisningen, og de fant ingen ulemper ved å bruke dem.

Et eksempel som gjelder språk, er en nederlandsk studie der barneskoleelever hadde fysisk aktive matte- og språktimer tre ganger i uka i to år. De hadde bedre framgang i staving og matematikk enn elevene de ble sammenlignet med, tilsvarende rundt fire måneder ekstra læring (omtalt av UCL i lenken over).

Hva betyr det for skolen?

Funnene taler for at bevegelse som er knyttet til faget kan gi bedre oppmerksomhet i timen, uten at det går ut over undervisningen. De viser ikke at en bestemt dekor gir bedre resultater, og det er ikke noe mirakel: Gevinsten for samlet læringsutbytte er liten. Men en alfabetløype i korridoren gjør det enklere å flytte språkøvingen ut av pulten, og det er den typen bevegelse som er bygd inn i faget, som forskningen handler om.

Praktisk lærertips: «Ordstafett i løypa»

Bruk en alfabetløype i korridoren. Del klassen inn i lag og gi dem bildekort av ulike gjenstander. Første elev på laget løper ut, finner forbokstaven til gjenstanden på gulvet, tar et høyt hopp på den og roper bokstaven og ordet (for eksempel «B for ball!») før hun løper tilbake og veksler. Dette kombinerer konsentrasjon, visuell skanning og lydbevissthet.

Kobling til våre produkter

• Drageparadis – alfabet: en hoppelek formet som en drage, med én bokstav i hvert ledd fra A til Å.
• Alfabetelv: en elv med bokstavsteiner, der barna hopper fra stein til stein.
• Alfabetsirkler med dyr: sirkler med en liten bokstav og et kjent dyr som begynner på bokstaven.

Les også Nullstill hjernen mellom øktene.