Den skjulte effekten i statistikken: Lærer elevene nok matte når de beveger seg?
Hovedfunn fra forskningen: En systematisk gjennomgang av 29 studier med over 11 000 barn mellom 4 og 16 år fant at fysisk aktivitet i skolen ga positiv effekt på matematikk i 45 prosent av studiene og nøytral effekt i 52 prosent. Samlet var effekten liten, men positiv. Bare én studie fant en negativ effekt, og bare for en undergruppe. (Kilde: Sneck mfl. 2019, International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity)
Når lærere hører om å ta matematikken ned på gulvet, dukker det ofte opp en naturlig skepsis: «Joda, det høres gøy ut, men lærer de egentlig nok? Blir det ikke bare lek på bekostning av teorien de må kunne til prøvene?» Det er et legitimt spørsmål. Som pedagog eller skoleleder har du ansvar for at elevene sitter igjen med kompetansen de blir målt på. Man kan ikke bytte bort kvalitet mot underholdning.
Hva sier forskningen?
Forskere ved LIKES i Finland gikk gjennom 29 kontrollerte studier av fysisk aktivitet i skolen og matematikk. I nesten halvparten ble elevene bedre i matematikk. I resten var det ingen forskjell – elevene lærte like mye selv om en del av tiden ble brukt i bevegelse.
Det er den skjulte effekten i statistikken: Frykten for faglig tap får lite støtte. I verste fall lærer elevene like mye. I mange tilfeller lærer de litt mer – og de får i tillegg bevegelse og variasjon i skoledagen. Samtidig er effekten liten i snitt, så aktiv læring er et godt supplement, ikke en mirakelkur.
Hvorfor kan bevegelse hjelpe?
Når du løser en oppgave på et ark, bruker du først og fremst syn og logikk. Når du må bruke kroppen som brikke på en stor tallinje – og gå fram og tilbake for å regne med positive og negative tall – kommer romfølelsen og bevegelsen i tillegg. En vanlig forklaring er at flere sanser i bruk gir flere spor å hente kunnskapen fram fra når eleven senere sitter med en skriftlig prøve.
Praktisk lærertips: «Den levende tallinja»
Bruk en stor tallinje på gulvet og merk den fra for eksempel −10 til +10. Gi elevene regnestykker med fortegn. Er stykket «−3 pluss 5», stiller eleven seg på −3, snur seg mot den positive siden og tar fem skritt fram. Når de ser og kjenner hvor de lander, blir de negative tallene logiske i stedet for forvirrende streker på tavla.
Kobling til våre produkter
- Tallinje uten tall: en tallinje på gulvet som læreren og elevene selv kan gi verdier – også negative tall.
- Hundretabell: tallene fra 1 til 100 i stort format, for telling, mønstre og regnestrategier.
- Gangetabellen: lar elevene hoppe seg til automatisert multiplikasjon.
Flere artikler
-
SkoleledelseBrobyggeren mellom teori og praksis: Hvorfor pedagogisk gulvdekor ikke bare er pynt
-
MatematikkSlik løfter bevegelse elevene som sliter mest med matematikk
-
MatematikkFrigjør plass i arbeidsminnet: Derfor kan konkrete flater hjelpe i matematikk


